I byen hvor skogen kunne hviske lå en lekeplass midt blant trær som lente seg innover for å høre en hemmelighet. Over tretoppene svevde små øyer i lufta, og elva nede ved stien sang lavt når den svingte forbi.

Hver kveld, akkurat når sola ble rosa i kanten, skjedde noe spesielt. Nabokattene tuslet fram fra verandaer og hageporter, og fuglene suset ned fra flyteøyene og de høyeste greinene.

Sammen samlet de tapte ting: en knapp, en hanske, en nøkkelring, en liten skje. De pakket tingene i løv og fjær og la små pakker ved lekeplassen — som om de hadde sitt eget postkontor.